Sikkerhet på jobb har blitt bedret drastisk med årene. Dette er både på bakgrunn av arbeidernes rettigheter, samt at teknologien har utviklet seg slik at maskiner tar seg av farlige arbeidsoppgaver. Samtidig skjer det fortsatt ulykker i arbeid. I denne artikkelen kan du lese mer om yrkesskadeforsikring, og hvordan du går frem for å søke.

Skader på jobb er dessverre en naturlig del av arbeidslivet, og yrkesskade refererer til personskader, sykdom, eller dødsfall som foregår under arbeidstiden, på arbeidsplassen, og mens du jobber.

Yrkesskade kan defineres på mange måter

For å sikre arbeiderne har vi et innarbeidet system med forsikringer og tiltak for de skadde. Både NAV og forsikringsselskapet til din arbeidsgiver er med i prosessen for å dekke kostnadene som dukker opp. Det blir tross alt ganske fort en del penger involvert, både i forbindelse til skaden i seg selv, men også inntektstapet som ofte medfølger.

Uavhengig av hva slags skade det er snakk om, er det viktig at du får den erstatningen du har krav på. Det er mange regler om hvilke rettigheter du har som arbeidstaker.

Først og fremst må du finne ut om skaden din faktisk er en yrkesskade. Det er ganske strenge retningslinjer for om skaden kan aksepteres, og den må oppstå mens du er i jobb, under arbeidstiden og på arbeidsplassen. Det finnes likevel flere unntak, noe du kan lese mer om under.

Ulykkeskader

Som nevnt skal altså en yrkesskade foregå i jobb, på jobb, og under arbeidstiden. En ulykke er en hendelse som skjer uten forvarsel, og er forårsaket av en ytre påvirkning. Altså må det være noe utenfra som forårsaker skaden, for eksempel hvis du sager av deg fingeren med en båndsag, eller detter ned fra en stige.

I flere situasjoner er det usikkert om det er snakk om en ulykke, og i så fall kan det være lurt å ta kontakt med en advokat som kan gi deg veiledning tilpasset saken din.

Ryggskader ved løft

Løft som fører til ryggskader kan kanskje oppleves som en ulykke, men dette er ikke tilfellet. På den andre siden vil skliskader, eller skader som oppstår fordi at det man løfter lander feil, være ulykker. Vi kan tenke oss et eksempel der du bærer noe tungt, og glipper taket. Her vil det du løfter lande på deg, og følgelig er det snakk om en ytre påvirkning.

Skader som oppstår i ryggen isolert, for eksempler låsninger, vil ikke være yrkesskader. Grunnen til dette er at det ikke er noen ytre påvirkning som skaper skaden uten forvarsel.

Ekstraordinære påkjennelser

Samtidig kan et løft godkjennes som yrkesskade ved andre omstendigheter enn fall og skader fra objektet en løfter. Dersom det er ekstraordinære påkjennelser, der den ansatte for eksempel har blitt bedt om å løfte noe veldig tungt, både veldig raskt og uforsvarlig, kan yrkesskade være aktuelt. Man må altså gjøre en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Det kan være nyttig å vite at flere forsikringsselskaper avviser krav på grunnlag av skadens type, uten å ha gått grundig nok inn i saksforholdet. I mange tilfeller kan du likevel ha krav på erstatning, og en advokat kan hjelpe deg hvis du føler at saken din er avvist på urettmessig grunnlag.

Belastning over tid

Det er ikke alle skader i jobb som oppstår uten forvarsel og helt plutselig. For eksempel vil belastning foregå jevnt i jobb, under arbeidstiden, og på arbeidsplassen, i en rekke forskjellige yrker. De som bærer tunge materialer, eller utfører andre tøffe oppgaver, kan få store belastninger over tid. Dette regnes ikke som yrkesskader.

Det er ikke alltid like enkelt å vite om en skade skyldes belastning over tid, eller en plutselig hendelse. For mange oppleves det kanskje som en kombinasjon. Man kan ha slitt med mindre plager over tid, og om ryggen plutselig gir etter i forbindelse med jobben er det ikke så lett å definere om det er belastningen eller hendelsen som er nærmest knyttet til skaden.

Yrkessykdom

I tillegg til skader finnes det også yrkessykdom. Dette er ikke det samme, da det er snakk om en sykdom som følge av arbeidet. Reglene for yrkesskade og yrkessykdom er ofte ganske like, og staten har egne lister over sykdommer som aksepteres som yrkessykdommer.

Søkeprosess for yrkesskadeforsikring

Når du har avgjort hvorvidt du ble utsatt for en yrkesskade, kan du søke om betaling gjennom yrkesskadeforsikringen. Grunnet de noe kompliserte vurderingene og spørsmålene som oppstår i forbindelse med skaden, er det ikke alle som får innvilget forsikringskravet sitt. Det er nettopp derfor det er så viktig å klargjøre om du har opplevd en yrkesskade, samt søke tidlig og riktig. Nedenfor går vi gjennom de to søknadene.

NAV

Først og fremst skal du sende inn skademelding til NAV dersom du opplever en yrkesskade. Som de fleste nordmenn i løpet av livet er blitt bekjent med, så dekker denne offentlige etaten diverse sosiale goder. Dette inkluderer for eksempel sykepenger du har rett på ved yrkesskade. NAV vil gi deg en egen saksbehandler når din arbeidsgiver eller du sender inn skademelding her.

Opplever du varig invaliditet som nedsetter arbeidsevnen minst 15 %, så kan du ha rett på menerstatning. I tillegg kan yrkesskadetillegg komme på toppen av den uførepensjonen du mottar. Dette er derimot med den betingelse at skademeldingen din blir godkjent. Noen får dessverre feilaktig avslått sin søknad hos NAV. Da kan det være en god ide å ty til bistand fra en advokat.

Forsikringsselskapet

Arbeidsgiveren din er pliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Det er også arbeidsgiver sin jobb å sende inn skademeldingen til selskapet på dine vegne. Gjør de ikke det, kan du sende inn meldingen på egenhånd.

En yrkesskadeforsikring er også ment å dekke dine inntektstap, både når du er sykemeldt grunnet skaden, og dersom skaden skulle gjøre deg ufør. Hvis arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring kan du registrere skaden hos Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Dokumentasjon av yrkesskade

Når du skal søke om yrkesskadeforsikring, er det viktig at du dokumenterer godt og vet hvordan søknadsprosessen foregår. Det viktigste er som nevnt at skaden har oppstått i arbeidstiden, på jobb, og mens du faktisk jobbet. Disse 3 forholdene må alltid være til stede. Dessuten er det andre viktige faktorer som bestemmer om det kan regnes som en yrkesskade eller ikke.

For det første må det finnes en årsakssammenheng mellom ulykken og yrkesskaden. Dessuten er det viktig at skaden meldes tidsnok. Denne fristen er i skrivende stund på 1 år etter at skaden ble påført eller oppdaget, og om man oversitter fristen kan man tape kravet sitt. Samtidig er det lurt å rette krav uansett om man er innenfor fristen eller ikke. Det finnes tilfeller der man kan ha krav på betalingen selv om man er for sen med å melde skaden, men vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat for å utarbeide søknaden om du er for sent ute.

Søknaden kan gi deg sykepenger

Dersom dine søknader blir godkjent, så får du rett til sykepenger ved yrkesskade uansett hvor lenge du har vært i jobb. Dette er et unntak fra de vanlige reglene om at du må ha vært i jobben i minimum 4 uker for å få sykepenger. Ved yrkesskade har du rett til å motta sykepenger i opptil 250 dager, noe som regnes som et sykepengeår.

Arbeidsgiver plikter å tegne yrkesskadeforsikring

Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring gjelder alle arbeidsgivere i Norge. Til tider kan det føles unødvendig, spesielt i yrker med veldig lav risiko for skader, men plikten gjelder altså fra første arbeidsdag for den ansatte.

Dersom du skulle befinne deg i en situasjon der arbeidsgiveren ikke har yrkesskadeforsikring kan du likevel søke forsikringsutbetaling hos yrkesskadeforsikringsforeningen. Det forekommer også at arbeidsgiver av ulike grunner ikke er spesielt villig til å registrere skademelding hos NAV. Da har du som arbeidstaker rett til å registrere skademeldingen på egenhånd.

Er du for eksempel selvstendig næringsdrivende eller frilanser, er du selv ansvarlig for hele prosessen. Det innebærer at du både må tegne forsikring, og registrere skademeldingen hos NAV og forsikringsselskapet. Mange blir overrasket over dette, og står uforsikret uten å være klar over det.

Gjør dette før du søker om yrkesskadeforsikring

Før du søker om yrkesskadeforsikring er det mange steg du må gjennom. Det første steget er som nevnt tidligere å avgjøre hvorvidt du har opplevd en yrkesskade eller ikke. Videre er det lurt å få skadene dine dokumentert hos en lege så raskt det lar seg gjøre, og gjerne få fast oppfølging om skaden forverrer seg, eller ikke blir bedre. Da kan du forhindre tvil som er knyttet til hvorvidt skaden var assosiert med arbeidet ditt eller ei.

Videre er det viktig at du innen ett år, med mindre noe helt spesielt er tilfelle, melder skaden til NAV eller forsikringsselskapet. Har ikke arbeidsgiver tegnet yrkesskadeforsikring, kan du søke hos yrkesskadeforsikringsforeningen. Det er dessuten din rett å registrere skademelding hos NAV dersom arbeidsgiver ikke gjør dette innenfor rimelig tid.

Bruk av advokat ved spørsmål om yrkesskadeforsikring

Yrkesskader er en stor belastning for den ansatte, og uavhengig av skadens omfang er det viktig at den dekkes. Noen skader er så omfattende at den ansatte ikke har anledning eller overskudd til å stå i prosessen selv. Vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat for å vurdere saken nærmere, og hjelpe deg med å få utbetalingen din.